Industrianlegg i nøkkelroller

Anleggene dekker behovet for behandling, lagring og eksport av naturgass og lette oljer fra de fleste av feltene i norske havområder. Prosessanleggene på Kårstø i Rogaland, Kollsnes i Hordaland og Nyhamna i Møre og Romsdal har alle nøkkelroller i transportsystemet for norsk gass. Over halvparten av all norsk gasseksport skjer via disse tre landanleggene.

Etableringen av anlegg på land for behandling av gass fra felt til havs har flere årsaker. Allerede i 1971 vedtok Stortinget at petroleum fra norsk sokkel som en hovedregel skal ilandføres i Norge. Anleggene er også etablert som en del av utbygging av felt til havs, der ilandføring av gassen har vist seg å være den teknisk beste løsningen.

Kårstø prosessanlegg i Tysvær kommune 

(Foto: Øyvind Sætre)

Kårstø prosessanlegg var det første landanlegget som ble bygget, og etableringen var knyttet til utbyggingen av det store Statfjord-feltet. Satt i drift i 1985. Kapasiteten er mangedoblet siden oppstarten, og anlegget mottar i 2016 produkter fra over 30 felt i Nordsjøen og Norskehavet gjennom rørledningene Statpipe, Åsgard Transport og Sleipner kondensat. I anlegget skilles våtgass ut og splittes til produktene propan, normal butan, isobutan, nafta og etan. Disse produktene eksporteres med skip, og det samme gjør kondensat og lettolje. Tørrgass (mest metan) eksporteres gjennom rørledningene Statpipe og Europipe II. På grunn av den omfattende prosessen med å skille ut og splitte våtgassprodukter, regnes Kårstø av mange som det teknisk mest kompliserte av de tre landanleggene.

Kollsnes prosessanlegg i Øygarden kommune

(Foto: Øyvind Sætre)

Kollsnes prosessanlegg ble etablert i forbindelse med utbyggingen av det gigantiske Troll-feltet og satt i drift i 1996. I tillegg til Troll mottar anlegget i dag gass fra feltene Kvitebjørn, Visund og Fram. Kollsnes har med sine 146 millioner Sm³ per døgn, størst kapasitet for eksport av tørrgass i rør av de tre landanleggene. Eksporten skjer via rørsystemene Zeepipe, Franpipe, Europipe 1 og Statpipe. Kondensat og våtgass blir skilt ut i anlegget og transportert til oljeraffineriet på Mongstad via rørledningen Vestprosess. Hele anlegget, som blant annet omfatter seks store eksportkompressorer, drives med elektrisitet fra strømnettet.

Nyhamna prosessanlegg i Aukra kommune

Foto: Shell, Svein Roger Ivarsen)

Nyhamna prosessanlegg ble etablert i forbindelse med utbyggingen av feltet Ormen Lange utenfor Midt-Norge og satt i drift i 2007. Fra Ormen Lange går gass og kondensat i to rørledninger til landanlegget der kondensatet skilles ut og eksporteres med skip. Gassen komprimeres for transport videre gjennom Langeled – som med sine 1.300 km er den lengste rørledningen for eksport av gass fra norsk sokkel. Anlegget er i 2014-2016 utvidet for å ta imot mer gass fra Aasta Hansteen og andre framtidige felt i Norskehavet gjennom nye Polarled, den første rørledningen som krysser Polarsirkelen på norsk sokkel.