Det er ikke alle som vet at norske havområder skjuler verdens største helintegrerte rørledningsnettverk for transport av naturgass. Systemet som kobler produksjonsfelter, prosessanlegg og mottaksterminaler sammen representerer noe av det ypperste innen norsk ingeniørkunst, og skaper enorme verdier for landet vårt. Men hvordan skapes disse verdiene egentlig?
Mange tror at gass pumpes opp fra bakken, men det er ikke helt korrekt. I et gassreservoar er det ofte et naturlig overtrykk, og når reservoaret punkteres strømmer gassen opp helt av seg selv, i hvert fall til å begynne med. Når trykket etter hvert faller, er det mulig å pumpe vann ned i reservoaret for å opprettholde trykket, såkalt trykkstøtte.
For at gassen skal strømme fra produksjonsfeltene offshore til prosessanleggene på land, trenger den derimot litt mekanisk hjelp. Igjen er trykk nøkkelen.
Ved hjelp av store kompressorer settes gassen under trykk for å presse den gjennom rørledningen. Hastigheten vil variere etter trykk og temperatur, men den er alltid høyest i slutten av rørledningen der trykket er lavest. For å gi et lite bilde av reisetiden, kan vi si at et gassmolekyl fra det nordligste feltet i ledningssystemet, Norne-feltet, bruker cirka fem døgn på å nå Tyskland. Denne distansen er på 1.480 kilometer – en av de lengste i systemet.
Rundt 30 % av gassen som hentes opp sendes direkte fra produksjonsfeltet til en mottaksterminal. Resten må først innom et landbasert prosessanlegg der den såkalte rikgassen foredles. Et separasjonsanlegg skiller ut de tyngre gasskomponentene til såkalt våtgass (NGL), som igjen sendes videre til et fraksjoneringsanlegg og splittes til produkter som etan, propan, normalbutan, isobutan og nafta. Den gjenværende tørrgassen (i hovedsak metan) sendes så i rør til Europa, igjen ved hjelp av trykk fra store kompressorer.
Siste stopp i Gasscos rørledningsnett er de landbaserte mottaksterminalene i Storbritannia og på det europeiske kontinentet. Her gjøres en siste kvalitetssjekk før den bruksferdige gassen tar fatt på ankeretappen, fra mottaksterminal til sluttbruker. Idet gassen forlater mottaksterminalen, er imidlertid Gasscos jobb gjort.
